Har det egentlig noensinne kommet noe bra fra utlandet?

Hurra for Norge, 17. mai og olje, og alt det derre der. Hei. Foto: Monkeys! © by Dyanna

Trond Reierstad er styreleder i Tine-konsernet. For dette fikk han litt over 900.000 kroner i fjor. Over wienerbrødene i sine møtelokaler har de for eksempel sviktet i å gi folket smør til jul, og i forrige uke kom indignasjonen over at nordmenn spiser alt for mye gode utenlandske meieriprodukter, og da særlig ost. Mens gårdsbruk legges ned i rasende fart og bøndene som lager maten vi spiser sitter igjen med stadig mindre, har Reierstad vært pent nødt til å møte så ofte som én gang i måneden for å forsvare sin snaue million. Og bonden vet at hver gang han står opp klokka halv fem for å gå i fjøset så er han med på å betale Reierstads lille glass med Chablis.

Nå tar vi i Vagbladet endelig debatten: Kommer det egentlig noe godt ut av vår senere tids ukritiske samkvem med utlandet? Er ikke norsk film bra nok for nordmenn? Har vi ikke verdens flotteste og mest tidsriktige filmatiseringer av store bokklubbsuksesser? Og hvorfor i helvete skal nordmenn egentlig spise utenlandsk mat?

Forstår de hvor godt de har det selv om de kanskje ikke alle får 900.000 i året i honorar?

Konserndirektør Stein Øiom i TINE er sint nå. Forstår ikke nordmenn hvor godt det er med Norvegia og Jarlsberg? Og vellagret Jarlsberg? Og Norvegia med litt annen farge på pakningen? Og så den andre Jarlsbergen, som vi ikke husker navnet på i farten men som også den koster godt over 100 kroner kiloen? Ja, mange av disse finnes jo til og med ferdig revet slik at det bare er å tømme dem ut over bordet. Gjør vi ikke nok for forbrukerne? undrer han. På det sikkert litt halvfrekke spørsmålet fra Aftenposten om han vil at nordmenn bare skal spise Norvegia og Jarlsberg kommer det litt snurt:

- Nei da, vi har norsk Brie og Camembert, blant annet fra Dovre. Den er god, den.

Reiselivsnæringen: Hold dere i Norge, her er alt dere trenger

Vi har utsikt. Vi har ren luft. I hvert fall der vi ikke bor. Vi har biffsnadder og elghakk servert på store hvite tallerkener med flatbrød og kurver med ketchup og sennep, for samme pris som en tre-retters middag lenger sør i Europa. Vi har verdens flotteste, beste og dyreste sjømat, fisket opp av noen helt andre enn dem som bor i nærheten og markedsført av menn i dress over hele verden, gjerne sammen med kongen. Trenger du å se noe virkelig pent kan du oppsøke gamle hus hvor folk levde ordentlige liv en gang i tiden, men hvor det nå er installert spa eller ishotell eller konferansefasiliteter hvor det arrangeres konferanser om framtidens utvikling av en levende landsbygd. Det er ingen som bruker så mye penger på idrettsanlegg som oss. Det er ingen som arrangerer så bra OL. Den cricketen sin kan de ha for seg selv.

Norsk film – mer enn bra nok for nordmenn, skulle jeg mene

En samlet norsk filmbransje adopterer nå også TINEs tankebaner, og ser helst at norske kinoer tar inn så lite kvalitetsfilm fra utlandet at nordmenn endelig innser at norsk film er det eneste som gjelder. – Det er kjempeviktig at vi øker produksjonen av eksistensielt hverdagsdrama fra Grünerløkka til rundt 30-40 filmer i året, at vi viser verden at vi også har gjennomsiktige og lyse politistasjoner liggende høyt oppe i lufta hvor tempoet er høyt og tilfeldig og uforståelig etterforskning foregår i sterile og høyteknologiske omgivelser, heter det fra bransjen. – Har det egentlig gått opp for resten av verden at vi, i lille Norge, faktisk sitter på BÅDE Bjørn Sundqvist og Trond Espen Seim?

Hans Rossiné i NRK Drama påpeker også at ingen har så rene klær, og så RIKTIGE klær, og er omgitt av så helt perfekte ting og møbler som personene i de kjempestore norske TV-drama-satsningene på bøker som har solgt veldig mye i bokklubbene. – Disse billige utenlandske produksjonene fra gamle dager er jo bare skitt og ulykke. Ofte basert på relativt smale historier, og med det mener jeg lavtselgende, hvor de ikke har noe annet å satse på enn å la skuespillerprestasjoner stå i fokus. Det synes vi i NRK er litt gammeldags.

Og à propos  litteraturen og kunsten – vi greier oss selv. ellers takk

I landet hvor årets høydepunkt ser ut til å bli at «Skrik» blir solgt til utlandet i stedet for at vi klarte å lage et museum til Munch, og at alle fire versjoner av «Skrik» kanskje kommer til å henge i samme rom en uke, går nå også både forlag og bokhandlere sammen om å verne det norske. For eksempel ved å ikke sende norske e-bøker vergeløse ut i utenlandske nettbutikker til fritt kjøp og benyttelse. – Det er bekymringsverdig at folk leser så mye utenlandsk krim, for eksempel. Vi har Nesbø og Ragde. Vi har Holt og Horst. Ja, faktisk har vi 153 krimforfattere i dette landet. Er det ikke nok? Før man begynner å lefle med utlandet bør man ha kjøpt og lest disse – ja, ett eksemplar med digiavspiller på hytta, en kopibeskyttet MP3 til bruk i bilen og ett paperbackeksemplar hvor limet i ryggen knekker første gang du åpner boka (kun 149,- på mammutsalg).

Tyskerne inn Oslofjorden i 1940. Punerne til Karthago. Aune Sand til Hollywood. Har det egentlig, noensinne, kommet noe godt fra utlandet?

Kommentarer

Kommentarer

Powered by Facebook Comments

Emneord: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,